Morn der!

Ny header, takk til Tone for den.  Oppgradert themet til nettsiden min, og customized det slik jeg vil ha det =)

- Esso

Ja, da var jeg kommet gjennom tilleggscampaignene til The Force Unleached, etter at jeg også har sett filmene. Sluglinen til denne “Sith Edition” er “What if the dark side had won?” og jeg ser hvor Aspyr og LucasArts vil hen, det er morsomme små campaigns. Interessant, men de er korte og det blir mer som en litt utvidet lekegrind, men dersom du likte orginal campaignen vil du få enda mer epic fighting og utnytte the Dark side of the Force for å drepe diverse forkjempere for the Rebellion. Det er litt kort, men sammen med orginalcampaignen er det verdt noen kroner =)

I løpet av 2010 skal Star Wars: The Force Unleashed 2 komme ut, og cinametic traileren nedenfor har gjort meg litt psyched, storymessig virker det interessant med en slags “fight” mellom the dark side og the good side of the Force. Vi hører både Yoda og Darth Vader sine stemmer, jeg ser for meg en, kanskje to epic bossfights?! Eller hva med Yoda vs Darh Vader?!

At the momemt spiller jeg gjennom Splinter Cell: Coniction (PC) og tilleggspakkene til The Force Unleached (PC). Nå har jeg faktisk sett filmene, noe jeg ikke hadde da jeg skrev anmeldelsen, og jeg liker det hele mye bedre. Det er en del problemer i gameplay uansett, men de kan man lettere overse når man elsker universet spillet finner sted i.

Når det kommer til Splinter Cell: Conviction, så det til nå et utrolig heftig spill. Har ikke spilt noe særlig Splinter Cell etter enern, som forøvrig er et av mine favorittspill of all time. Har begynt på enkelte av oppfølgerne, men slo ikke like godt an som det første. I Conviction er det en god balansegang mellom combat og stealt, og om du vil løpe gjennom brettene og skyte ned alle, går det helt fint. Vil du snike deg rundt alle fiender, eller snikmorde dem kan du det også. Jeg liker dessuten svært godt måten de har intergrert mission objectives og "minner" fra tidligere spill inn i selve gameplayet.

For oss som spiller en del pcspill blir man vant med litt bugs rett etter relase. Selve opplever jeg noen random crashes, antagelig pga. ikke helt god støtte med aller nyeste driverne til ATI. Fant en artikkel om hjelper med svært mange tech-relaterte problemer folk har med spillet, den finner du her.

Ja, i morgen skjer det.. The Gathering 2010

Jeg vet jeg ikke har blogget på en stund, eller kommet med anmeldelser.. men det har skjedd en hel del i det siste. Det som games mest atm er Battlefield: Bad Company 2 på PC, og i dag kjøpte jeg endelig God of War 3 samt God of War Collection og satser på å få spilt det på TG, og få ut en anmeldelse.

Jeg skriver litt “freelance” for PlayStationspill.no nå, så ta en kikk der. Gir beskejd når evt. spillomtaler blir lagt ut der og ikke her..

Skal selvfølgelig skrive fra TG her i bloggen, noe jeg TROR jeg gjorde i fjor. Har med et kamera så blir litt bilder, med pikkpakk i morgen tidlig, innskjekking, og rundturer i skipet. Gleder meg som vanlig ^^

Til dere som ikke skal (og de som skal forsåvidt) anbefaller jeg å kikke innom Gathering.org regelmessig. Der ser du kanskje noen kjente og kan se hva som foregår.I kveld ved midnatt skald et faktisk være en dagen før dagen-sending der!

Stay tuned!

Vi har ventet, ventet og ventet. Vi har sett videoer, bilder og hoppet i stolene våre av forventing! Det er et av de mest hypede spillene noen sinne. Innfrir det? Til de grader!

Menyen. Ja, jeg nevner faktisk den først. Oversiktelig å fin. Det frister å både prøve multiplayer, singleplayer og special-ops med en gang, bare pga. menyen! Den er rett og slett bra utført!

Så bestemmer du deg, for la oss si singleplayer, og du blir slengt inn den kjente briefing-loading-screenen forså inn i action. Du kjenner det i fingrene; plikten kaller!

Historien er god, svært god. Jeg har tidligere hatt litt problemer med å henge med i hitsorien i Call of Duty-spillene pga. noe er fortalt gjennom briefingen og noe gjennom realtime events, men MW2 får dette til mye bedre enn tidligere og man henger fint med, f.eks. men at det ikke alltid er så mange fiender rundt deg når noe viktig blir sagt karakterene imellom.

Så hva går historien ut på? Kort sagt: en galning terroriserer en russisk flyplass og får det til å se ut som USA gjorde det, dermed blir Russland pissed off og angriper USA. Det hele er fortalt på en så god og treffende måte, spesielt selve terrorangrepet på flyplassen og avslutnings-scenen. Det hele foregår selvfølgelig i førsteperson og sammen  med  grafikken og lyden blir det en spennende og til tider nesten rørende campaign. Det ender litt brått, men samtidig i fin CoD-stil. Den legger virkelig opp til en oppfølger.

For grafikken er utrolig god, detaljert og livaktig. Det er ikke en grå og kjedelig verden, men en fargerik verden selv om det ikke går utover realismen. Man ser godt at man er i et krigsområde.  Det er det som kanskje er litt skremmende. Det er nokså likt virkeligheten! M

Sammen med lyden, som er klar og god, fin kombinasjon mellom effekter og musikk, det hele legger seg fint sammen med realtime evenetsene. Når du rusher en bygning sammen med 4 andre datastyrte karakterer kan du høre dem og du føler deg ikke så alene. Om du ikke løper for fort (for de er nokså trege) så merker du at de passer på bak deg.

I multiplayer kommer dette til sin rett, spesielt med noen kompiser og mic. Har du godt headset eller anlegg er det  svært vanskelig å rive seg ut av den heseblesende action-festen. Det er godt utvalg våpen, brett, moduser og det har kommet både ny “perks” og dessuten er det kommet noen slags community-funksjoner som gir en kåring til alle spillerne, eks. flest kills siste game, høyest kill/death ratio, flest kills med et spesielt  våpen osv.  Jeg tror ikke det vil holde deg evig, kanskje med untak av de virkelig hardcore CoD-spillerne. Vanlig dødelige vil nok gå lei en gang, men ikke med det første.

I tillegg har vi special-ops som er et artig avbrekk i forhold til multiplayer. Her er co-op i fokus og du skal utføre små oppdrag sammen med en venn over nettet eller spliscreen. De er kuttet fra selve campaignen og er kortere enn f.eks. en online match. Ferdighetene dine blir målt etter hvor mange du dreper eller hvor lang tid du bruker, også får du stjerner bassert på dette igjen.

Call of Duty: Modern Warfare 2 er et svært godt spill, kort og godt. En svært god historie, en fin flyt i gameplayet, svært god lyd og en god online og co-op mode som gjør at spillet varer lenge. Grafikken er svært god, og er mer enn god nok for dagens “grafikkstandarder” og er en flott oppgradering fra CoD4, ikke minst Treyarchs World at War. Det eneste vi kan slakte Infinity Ward for i forbindelse med dette spillet er at de fjernet muligheten for dedicated servers og mods til pc-versjonen. Men er du konsollgamer, eller en pcgamer som driter i mods, ja da er det valuta for pengene! Dette er absolutt et kjøp for en hver som er glad i FPS!

Historie: 9/10
Gameplay: 10/10
Lyd: 10/10
Grafikk: 9/10
Holdbarhet: 9/10

Karakter: 6

Oppfølgeren til tidenens mest interaktive spillefilm er større, bedre og enda mer spektakulær!

Hvorfor drar jeg, som mange andre anmeldere, paralleler til film når jeg anmelder spillet? Vel, det er veldig vanskelig å unngå det, spillet er, akkurat som forgjengeren, en interaktiv film.

Hele historien, kameraføringen og musikken er tydelig laget med inspirasjon fra film. Cutscenes og gameplay er knyttet sammen sømløst og det hele fungerer så fantastisk godt sammen at du bare blir fasinert!

Vi har vel alle spilt spilt men en teit historie, men godt gameplay og god grafikk, der historiedelen og gameplay er litt separate. Spillingen skjer gjennom gameplayet, mens historien får du gjennom cutscenes. Half-Life endret dette slik at hele greia var bare gameplay, Uncharted 2 knytter det sammen, på samme måte som i eneren, bare enda bedre! Du kan løpe bortover en vei, og det vil gli over i en cutscene og ut igjen. Nei, ikke som en overgang, fadeout, fadein, men at kameraet bare glir inn i en cutscene. Iblant kan kameraet hoppe i en annen vinkel, og du kan se at det går over tile n cutscene, likevel føler det hele ut som en enhet, og det er herlig! Det er egentlig svært vanskelig forklare, og derfor vil det være lett å korrigere meg, for hvordan det hele går inn i hverandre varierer, men føles bare naturlig!

Nå føler jeg at jeg har reptert meg selv mange nok ganger, la meg fortelle deg hvordan de forskjellige delene står på egenhånd.

Jeg vil starte med grafikken, for den er absolutt herlig! I stedefor å gå i mørke, krigsrammede områder, vandrer du rundt i lyse landskaper med sterke, klare farger. Naturen beveger seg, puster og lever. Litt uti spillet skal du klatre til toppen av en høy bygning midt i en by rundt midt-østen, eller sør i Asia. Der oppe kan du se utover hele byen og fjellene bak og det ser rett og slett fantastisk ekte ut! Fysikkmotoren er dessuten utrolig god, og det er svært tilfredstillende å se en gruppe fiender fly inn i en steinvegg etter at du har kastet en granat på dem.

Det er noen skår i herligheten, noe smårusk. Når kameraet kommer i en stilling kan hele verden forsvinne en stund f.eks. Dessuten har jeg oppdaget, og etter å ha Googlet fått bekreftet, at noen skygger er en del av teksturene og ikke dynamisk, dette vises tydelig på bildet til venstre (takk til forum.alanwake.com , bruker "primluis"). Dette er egentlig ikke noe du tenker over, men det er en liten snarvei utviklerne har tatt og det burde ikke være slik. Noen steder er også teksturene ikke så detaljerte som ønskelig, men gjevnt over er grafikken nært sagt perfekt!

Lydeffektene er godt laget til og passer perfekt sammen med omgivelsene. Kulene fyker rundt deg, fiendene roper.. og hyler. Jeg får inntrykk av at det ikke er mye endret her siden enern. Joda, det er forbedret og mer levende, men de fleste lydene for de forskjellige våpnene er det ikke gjort noe med. Det var da heller ikke nødvendig, så det er ikke noe å trekke for her. Lyden trekker deg virkelig inn i spillet!

Coversystemet (som er omtrent som Gears of War sitt) og klatresystemet fungerer godt, men har fortsatt ETT irritasjonsmoment og det er det eneste som har fått meg til å hsuek at det bare er et spill. Deter nemlig ofte at du f.eks. vil gå i cover bak en stein, men så er du plassert litt for nærme en steinkant/enden på et tak el.,  så i stede slenger du deg utover og henger etter hendene, rett foran fienden. Utrolig irriterende!

Klatresystemet er virkelig en partykiller når iblant står helt fast og må sirkle styrespaken i ring og prøve deg fram for å finne ut hvordan helten, Natan Drake, skal klatre ned til plankenn skrått like under seg. Man finner altså av og til ikke hvilken retning man må dra i.

For siden dette spillet er i tredjeperson, og skal virke som en film, plasserer ofte kameraet seg i en "filmatisk" vinkel, i alle fall når man klatrer. Du styrer i forhold til kameraet, det er derfor det lett kan bli vanskelig å styre når man klatrer i blant. Dette skjer ikke alltid, og bortsett fra dette går klatringen mye mykere og fortere enn i det forrige spillet.

Det er dessuten verdt å nevne alle de festlige gåtene du skal løse. De er ikke spesielt vanskelige, men ikke for lette, perfekt balanse. De gir  spillets eventyrpreg et ekstra kick!

Til alle dere som spilte Uncharted: Drakes Fortune og syntes som meg at den overnaturlige vrien mot slutten der var nokså teit, vil muligens ikke like twisten i slutten av dette heller. Selv ble jeg positivt overasket, og følte det var mer naturlig denne gangen, selvom jeg ikke forstår hvorfor utvikleren Naughty Dog absolutt skal ha en slik overnaturlig twist.

Ellers er historien herlig, med både nye og gamle karakterer, dessuten flyter historien, det hele er svært godt regissert og jeg vil nevne igjen hvor godt gameplay og cutscenes glir sammen! Det hele klikker og fungerer. Mange savnet multyplayer i eneren, men jeg mener at i bådet det og her i toeren er det verdt pengene bare pga singleplayeren og historien her.

Forøvrig er online multiplayer variert, både i moduser, brett og våpen. Det er også et levelsystem, et perk-lignende system (som i Call of Duty), god matchmaking samt alle nettverksproblemene fra betaen og closedbetaen er forsvunnet. Hurra!
Modusene er som sagt variert, man kan gjøre oppdrag fra spillet i coop, spille vanlig deathmatch, objectives eller coop arena der man skal overleve bølger av fiender. De forskjellige modusene har også noen varianter, feks. Deatmatch kan spilles med bare RPG, noe som er nokså underholdende, mye pga. den gode fysikkmotoren.

Alt i alt er Uncharted 2: Among Thieves et ypperlig spill som absolutt er verdt pengene! Man koser seg virkelig med dette! Er du usikker, kjøp Uncharted: Drakes Fortune først, det er nå veldig billig og er også et utrolig godt spill (88 hos Metacritics).

Historie: 10/10
Gameplay: 9/10
Lyd: 10/10
Grafikk: 9/10
Holdbarhet: 9/10

Totalvurderingen lander på terningkast: 6

Tenk deg at du løper bortover en ganske trang gate i et tørt landskap. Du har ei rifle i hendene og har ei flott jente løpende bak deg. Plutselig kommer du rundt et hjørne og du befinner deg midt i et zombiespill der zombiene har våpen!

Zombiene ser bra ut, sammen med omgivelsene, selvom det kunne vært enda bedre, er det tilfredstillende. Jeg har spilt gjennom hele spillet i splitscreen med en god venn, og i tillegg til det spilt litt med folk på nettet.

Onlinefunksjonen er god, men kunne vært lettere å bruke med f.eks. matchmaking. Slik det er nå må man velge et game av de som har game oppe. Er forbindelsen dårlig blir du fort kastet ut igjen, og det sier seg selv at når det er en masse japser som er på blir det som regel dårlig forbindelse. Nettverkene mellom Norge og Japan er ikke SÅ godt utbygd.

Selve spillet, altså gameplayet er veldig gøy sammen med en venn, men samtidig repeterende. Det du gjør er å gå fremover, skyte zombier og plukke opp ammunisjon, kun avbrutt av cutscenes og quicktime-events, samt noen enkle oppgaver som for eksempel at du skal få en slags laserstråle til å treffe et punkt ved å dytte forskjellige steinblokker som kan snu strålen.

Spillet er et eventyrspill med coop og zombier, og som det er det ganske gøy. Alene derimot, er det ikke like gøy.

Likevel er historien en artig og klisjefyllt sak. Som Chris har du mistet partneren din mens du kjempet en mutantfiende. Denne partneren, Jill, drar du altså å leter etter i Afrika, der du treffer den flotte kvinnen Sheva som hjelper deg. Men det er ikke bare Jill dere leter etter, selvfølgelig også det som forårsaker alle de mørkhudede galningene!

Jeg må selvfølgelig nevne lyden, som er god. Man legger ikke mye merke til musikken, og musikken gjør ikke mye ut av seg. Det gjør det hverken skumlere eller artigere. Lydeffektene derimot er mye bedre, og du føler de er realistiske. Verdt å nevne at jeg og min gode venn følte at cutscenene hadde en liten delay på lyden.

Det er ikke verdt å spille gjennom for annet enn achivements/trophys, eller å spille med en kompis på nettet eller lokalt. Det er et flott coop-spill som jeg har nevnt et par ganger nå.

Så skal vi være kortfattet: er det verdt pengene?

Med lokal og online coop, god, men litt klisje historie, god grafikk og bra, men litt repeterende gameplay. Det er verdt pengene.

Historie: 7/10
Grafikk: 8/10
Lyd: 7/10
Gameplay: 8/10
Holdbarhet: 6/10

Karakter: 4

Beregne nøye, eller skyte løs?

Mange i dag spiller fotball. Enten i virkeligheten, i spill eller begge deler. Eller kanskje håndball, ishockey.. I slk sport/spill gjelder det å score mål, og kjenne den herlige rusen når du scorer.

Peggle er som en sport, du skal score. På hvert brett er det blå, lilla, oransje og grønne elementer du skal treffe ved å skyte en ball ovenfra og ned (se bildet til høyre). Ballen spretter fritt rundt og gir deg poeng etter hva du treffer. Når du har skutt alle de oransje elementene har du vunnet, men går du tom for baller først, taper du.

Dette høres vel egentlig ikke så morsomt ut? Nei, det er VAR det nok heller ikke, før utviklerne fant ut at de skulle ta med de grønne og lilla elemnetene, som jeg nevnte tidligere.

Det er mange figurer i Peggle. Øverst til venstre i anmeldelsen kan du se noen av dem. Hver av disse har en spesialitet, og du får spille 4-5 brett med hver av disse figurene og deres spesialiteter. Eksempelvis, Bjorn (med O, ja!) vil hjelpe deg å se hvor ballen går videre etter du har skutt, hvis du treffer trønt på en av hans baner, men hamsteren sender ut en ekstra ball i det du treffer et grønt element.

De lilla elementene gir deg bonuspoeng, som kan hjelpe deg å få ekstra baller. Du får dessuten ekstra ball hvis du treffer det sorte hullet som beveger seg fram og tilbake nederst.

Spillet går altså ut på å skyte baller og treffe de oransje elementene, hvordan kan det være  fantastsisk morsomt? Jo, rushet når du vinner, eller irritasjonen og sinnet når du mister en ball og gleden når du slår highscoren, for ikke å glemme den fantastiske FEVER når du skyter det siste oransje elementet. Dette må bare oppleves!

Jeg har tatt med Peggle Nights også i denne anmeldelsen fordi det er samme spillet, bare med nye brett og at vi møter de forskjellige figurene om natten, da temaene for brettene er laget utifra figurenes drømnmer. Mer av samme moroa altså.

Kan vel bare si at historien i disse to puslespillene (som forøvrig passer perfekt til kjedelige skoletimer) er nokså tynn. Du skal rett og slett bli utdannet av figurene til å bli Peggle Master. Figurene er professorer på et Peggle Akademi.

Spillene varer lenge, fordi du kan slå dine egene scores. Det er verdt å nevne at det også er en quickplay-funksjon, samt en duell-mode der du kan spille mot en venn på samme skjerm. Fantastisk.

Men de kan bli litt langdryge når du ikke får til et brett på en god stund, men om du holder på med andre ting iblant ol. er det BARE herlig. Passer perfekt som pausespill og kjedsomhetsspill.

Jeg vil ikke gi karakterer på vanlig måte denne gangen, siden spillet er et puslespill er hverken historie eller grafikk viktig.

Lyd: 8/10
Gameplay: 8/10
Holdbarhet: 8/10

Karakter: 5

Om du ikke ønsker å punge ut det dette spillet koster på Steam el. kan du ta kontakt med meg, så kan jeg gi deg det, evt. kan du prøve Peggle Extreme, en gratisversjon med tema fra diverse Valve-spill. Like herlig!

Ja, da har det skjedd. Jeg har kjøpt en Xbox 360 Elite. Eller, gjorde  det egentlig på lørdag, sammen med en VGA-kabel og spillene Gears of War, Gears of War 2 og Resident Evil 5. Resident Evil 5 spiller jeg sammen med en kompis og er nesten ferdig, igang med anmeldelsen. Gears of War er jeg nesten halvveis i.

Spørsmålet mange kanskje stiller nå er selvfølgelig: hvorfor, når du har en PS3, Wii og en kraftig pc?

Mange spill kommer BARE til 360 fordi M$ er flink til å betale for seg, og flink til å lage spill. Jeg vil ikke gå glipp av de spillene, ihvertfall når jeg ikke trenger det og har penger til å kjøpe en 360. Dessuten har 360’n akkurat gått ned ca 1000 spenn i pris!

Dagens tilbud er en Xbox 360 Elite til 1995 på Elkjøp, selv kjøpte jeg den til 2300kr.

Jeg må selvfølgelig også nevne Firmware Update 3.0 til PS3, samt PlayStation 3 Slim. Selv tenker jeg ikke på å skaffe meg en Slim, men skal du ha en PS3, vil du med Slim få større harddisk ut av boksen (selvom det å bytte ikke koster deg noe).

Når det gjelder det som er nytt med PS3-updates synes jeg det kunne vært mer, f.eks. crossgame VOICEchat og crossgame invites og genrelt et bedre invite system. Det de kom med som jeg likte var overhaling av friendslist og notification-baren. Dessuten er den nye “Whats new”-menyen flott!

Og heeelt til slutt: Ja! Jeg har Gold!