Oppfølgeren til tidenens mest interaktive spillefilm er større, bedre og enda mer spektakulær!

Hvorfor drar jeg, som mange andre anmeldere, paralleler til film når jeg anmelder spillet? Vel, det er veldig vanskelig å unngå det, spillet er, akkurat som forgjengeren, en interaktiv film.

Hele historien, kameraføringen og musikken er tydelig laget med inspirasjon fra film. Cutscenes og gameplay er knyttet sammen sømløst og det hele fungerer så fantastisk godt sammen at du bare blir fasinert!

Vi har vel alle spilt spilt men en teit historie, men godt gameplay og god grafikk, der historiedelen og gameplay er litt separate. Spillingen skjer gjennom gameplayet, mens historien får du gjennom cutscenes. Half-Life endret dette slik at hele greia var bare gameplay, Uncharted 2 knytter det sammen, på samme måte som i eneren, bare enda bedre! Du kan løpe bortover en vei, og det vil gli over i en cutscene og ut igjen. Nei, ikke som en overgang, fadeout, fadein, men at kameraet bare glir inn i en cutscene. Iblant kan kameraet hoppe i en annen vinkel, og du kan se at det går over tile n cutscene, likevel føler det hele ut som en enhet, og det er herlig! Det er egentlig svært vanskelig forklare, og derfor vil det være lett å korrigere meg, for hvordan det hele går inn i hverandre varierer, men føles bare naturlig!

Nå føler jeg at jeg har reptert meg selv mange nok ganger, la meg fortelle deg hvordan de forskjellige delene står på egenhånd.

Jeg vil starte med grafikken, for den er absolutt herlig! I stedefor å gå i mørke, krigsrammede områder, vandrer du rundt i lyse landskaper med sterke, klare farger. Naturen beveger seg, puster og lever. Litt uti spillet skal du klatre til toppen av en høy bygning midt i en by rundt midt-østen, eller sør i Asia. Der oppe kan du se utover hele byen og fjellene bak og det ser rett og slett fantastisk ekte ut! Fysikkmotoren er dessuten utrolig god, og det er svært tilfredstillende å se en gruppe fiender fly inn i en steinvegg etter at du har kastet en granat på dem.

Det er noen skår i herligheten, noe smårusk. Når kameraet kommer i en stilling kan hele verden forsvinne en stund f.eks. Dessuten har jeg oppdaget, og etter å ha Googlet fått bekreftet, at noen skygger er en del av teksturene og ikke dynamisk, dette vises tydelig på bildet til venstre (takk til forum.alanwake.com , bruker "primluis"). Dette er egentlig ikke noe du tenker over, men det er en liten snarvei utviklerne har tatt og det burde ikke være slik. Noen steder er også teksturene ikke så detaljerte som ønskelig, men gjevnt over er grafikken nært sagt perfekt!

Lydeffektene er godt laget til og passer perfekt sammen med omgivelsene. Kulene fyker rundt deg, fiendene roper.. og hyler. Jeg får inntrykk av at det ikke er mye endret her siden enern. Joda, det er forbedret og mer levende, men de fleste lydene for de forskjellige våpnene er det ikke gjort noe med. Det var da heller ikke nødvendig, så det er ikke noe å trekke for her. Lyden trekker deg virkelig inn i spillet!

Coversystemet (som er omtrent som Gears of War sitt) og klatresystemet fungerer godt, men har fortsatt ETT irritasjonsmoment og det er det eneste som har fått meg til å hsuek at det bare er et spill. Deter nemlig ofte at du f.eks. vil gå i cover bak en stein, men så er du plassert litt for nærme en steinkant/enden på et tak el.,  så i stede slenger du deg utover og henger etter hendene, rett foran fienden. Utrolig irriterende!

Klatresystemet er virkelig en partykiller når iblant står helt fast og må sirkle styrespaken i ring og prøve deg fram for å finne ut hvordan helten, Natan Drake, skal klatre ned til plankenn skrått like under seg. Man finner altså av og til ikke hvilken retning man må dra i.

For siden dette spillet er i tredjeperson, og skal virke som en film, plasserer ofte kameraet seg i en "filmatisk" vinkel, i alle fall når man klatrer. Du styrer i forhold til kameraet, det er derfor det lett kan bli vanskelig å styre når man klatrer i blant. Dette skjer ikke alltid, og bortsett fra dette går klatringen mye mykere og fortere enn i det forrige spillet.

Det er dessuten verdt å nevne alle de festlige gåtene du skal løse. De er ikke spesielt vanskelige, men ikke for lette, perfekt balanse. De gir  spillets eventyrpreg et ekstra kick!

Til alle dere som spilte Uncharted: Drakes Fortune og syntes som meg at den overnaturlige vrien mot slutten der var nokså teit, vil muligens ikke like twisten i slutten av dette heller. Selv ble jeg positivt overasket, og følte det var mer naturlig denne gangen, selvom jeg ikke forstår hvorfor utvikleren Naughty Dog absolutt skal ha en slik overnaturlig twist.

Ellers er historien herlig, med både nye og gamle karakterer, dessuten flyter historien, det hele er svært godt regissert og jeg vil nevne igjen hvor godt gameplay og cutscenes glir sammen! Det hele klikker og fungerer. Mange savnet multyplayer i eneren, men jeg mener at i bådet det og her i toeren er det verdt pengene bare pga singleplayeren og historien her.

Forøvrig er online multiplayer variert, både i moduser, brett og våpen. Det er også et levelsystem, et perk-lignende system (som i Call of Duty), god matchmaking samt alle nettverksproblemene fra betaen og closedbetaen er forsvunnet. Hurra!
Modusene er som sagt variert, man kan gjøre oppdrag fra spillet i coop, spille vanlig deathmatch, objectives eller coop arena der man skal overleve bølger av fiender. De forskjellige modusene har også noen varianter, feks. Deatmatch kan spilles med bare RPG, noe som er nokså underholdende, mye pga. den gode fysikkmotoren.

Alt i alt er Uncharted 2: Among Thieves et ypperlig spill som absolutt er verdt pengene! Man koser seg virkelig med dette! Er du usikker, kjøp Uncharted: Drakes Fortune først, det er nå veldig billig og er også et utrolig godt spill (88 hos Metacritics).

Historie: 10/10
Gameplay: 9/10
Lyd: 10/10
Grafikk: 9/10
Holdbarhet: 9/10

Totalvurderingen lander på terningkast: 6