Spotify

Den første appen som er verdt å nevne er Spotify for mobilen. Som Premium-bruker har du tilgang til denne appen, og det er virkelig verdt det. Du har selvsagt den vanlige Spotify-funksjonaliteten når du er koblet til Internett, men du kan også gjøre spillelister tilgjengelig når du ikke er på nett. Når mobil og datamaskin er på samme trådløse nettverk kan du også overføre lokale filer over nettverket. På den måten slipper du å irritere deg over at noen artister ikke finnes i Spotify.

ReadItLater

Er en tjeneste som lar deg merke artikler for å lese senere, rett og slett. Plugins til alle de store nettleserne slik at det blir svært praktisk å bruke. Du får lista over artikler to har merket for å leses senere i pluginen, men også i mobil-appen deres. Appen gjør artiklene tilgjengelig offline, slik at du kan lese dem når som helst. Personlig har jeg gått for pro-versjonen som lar deg sortere artikler etter tags, lar deg søke blant artiklene og lar deg scrolle med volumtastene. ReadItLater Free er utrolig god, og brukte den lenge, helt til jeg fant ut at det var mye mer praktisk å scrolle med volumtastene.

Google Reader

Dette er den populære RSS-leseren Google Reader for mobil. Alt ligger i nettskyen, dermed er hva du har lest/ikke lest alltid oppdatert. God og gratis.

PocketCast

Etter langt tid med leting etter en god podcast-app endte jeg på denne, og den er ypperlig. For det første slipper du å legge til RSS-feeds for alle podcastene du lytter til, du kan stort sett søke opp alle (også norske) i en utrolig stor katalog. Du kan velge å streame podcasten, eller laste den ned. Du kan legge flere podcasts i playlist, den kan oppdatere seg jevnlig eller bare når du åpner den. Den kan også laste ned nye podcasts automatisk, ikke minst; den ser flott ut.

Amazon Kindle

Amazon.com har noen populære (og gode) e-readers ved navn Kindle. Kindle-enhetene er etter hvert blitt tett knyttet til nettskyen, noe som har ført til tilgjengelighet for både PC, Android, Ipad, Iphone og Mac. Kjøp Kindle-versjoner av bøker i nettbutikken og les den på alle dine enheter (for oss Android-brukere er da denne plattformen mest aktuell). Begynn på boken på datamaskinen, les videre på bussen og gjør den ferdig på nettbrettet ditt under lunsjen. Det geniale er at den tjenesten hele tiden synkroniserer enhetene dine til sist lese side av boken, slik at du sømløst kan fortsette lesingen.

Det er litt irriterende at ikke bøker man kjøper automatisk lastes ned på alle enheter, men må sendes til enheten når den kjøpes, eller velges for nedlasting. Det er mulig det er et alternativ for dette som jeg bare ikke har oppdaget enda.

TweetDeck

Dersom du bruker TweetDeck for å poste Twitter-oppdateringer fra datamaskinen din, vet du hva dette er; en Twitter-klient for Android, med svært mange gode funksjoner, og som er svært oversiktlig.

Dropbox

Dropbox sin klient for Android er ypperlig, rett og slett. For de som ikke er kjent med Dropbox; synkroniserer filene dine mellom flere enheter, og nettskyen, slik at alle datamaskiner (og også Android-telefonen din) har tilgang til filene. Ha de viktige dokumentene (eller bildene) dine tilgjengelig overalt!

GentleAlarm

Dersom du ikke er noen fan av den standard alarmen i Android, er dette appen for deg. Med et utrolig antall valgmuligheter kan du finstille dine alarmer, hvilke dager de skal pipe, når, hvor lenge, eller om den skal lese opp en beskjed. Det geniale er at du stille alarmen din inn til å ikke skru seg av/snooze før du har husket en liten sekvens, eller besvart en enkel matematikkoppgave (alt ettersom hva du velger). Du kan også sette begrensinger på antall snooze osv.

StumbleUpon

Tjenesten som lar deg “stumble” gjennom artikler/nettsider om dine interessefelt, har nå også en utrolig god app for Android. Den fungerer som det gjør på pc; trykk stumble for å stumble alle dine interesser, eller legg inn begrensinger. Del med venner, eller bare like/dislike og stumble videre.

IMDb

Den kjente, kjære nettsiden i en hendig, flott app. Søk etter filmer (også med stemmen), se trailere og ratinger (og rate filmer selv), legg filmer i «Watchlist», les nyheter osv. Utrolig god og hendig app, spesielt utenfor kinoen.

Boken er relativt kort, 91 sider, og er i essayform. Schau bestemte seg i slutten av 2008 for å besøke begravelser som ingen andre besøkte. Han ønsket å skrive en bok; hvem var disse menneskene? Han skulle egentlig dra på kapeller og krematorier gjennom hele 2009, på alle begravelsene med hilsen “på vegne av venner” i avisen.  Han holdt ikke på så lenge, og jeg forstår ham godt.

Enkelte av begravelsene han beskriver er svært oppløftende, en som f.eks. valgte å leve alene de siste årene av sitt liv, og som egentlig var ganske engasjert i de som levde rundt seg, men stort sett treffer beretningene meg som en rekke deprimerende fortellinger om livet på jorden.

Ensomhet er noe som går gjennom hele boka, akkurat som i Schaus TV-serie “Dag”, som forøvrig også faller i smak hos undertegnede. Den siste beretningen i boka, om en mann som døde julaften og ikke ble funnet før uti mai, og som ikke hadde noen besøkende i begravelsen; den sitter spesielt godt.

Boka må anbefales, både fordi Schau skriver overraskende godt, og fordi fortellingene er spennende, ikke minst givende.

Takk.

http://www.frp.no/Myter+om+FrP.d25-TMlbGWf.ips

For noen dager siden postet en venn av meg denne linken på Facebook, men oppfordringen om at noen med et “rødere” syn kan lese gjennom. Jeg valgte å gjøre det, samt skrive et svar. Ettersom kommentaren fikk en del likes, og en annen venn ønsket at jeg skulle spre det mer følger innlegget mitt her.

Det er mange flotte ord på deres egne nettsider der de, som andre partier, skal profilere seg og sanke stemmer. Det en heller bør se på er det faktiske partiprogrammet, og de faktiske forslagene partiet har.
Her er noen av grunnene til at jeg ikke stemmer FrP:

De vil fjerne Lånekassen slik den er nå, og gjøre den privat. Rentene vil da fungere på samme måte ettersom rentene er styrt av markedet også nå, men den vil låne av markedet fremfor å få pengene av staten. Det vil bety at summene som lånes ut vil variere med økonomien. Man trer dermed bort fra tanken om lik rett til utdanning, uavhengig av sosial eller økonomisk bakgrunn; studerer man ikke på riktig tidspunkt vil økonomien din ble like ujevn som punktligheten til kollektivtransporten. Med dette tenker sannsynligvis FrP at staten kan spare penger, for Lånekassen gjør om halvparten av lånet til stipend ved fullført utdanning, og når Lånekassen låner pengene av markedet vil det sannsynligvis bli mindre for staten å gjøre om til stipend. Studentene sitter igjen med en mulig ustabil økonomi, og sannsynligvis også mindre penger uansett.

Fremskrittspartiet ønsker å fjerne fagforeningsfradraget, incentivet for et organisert arbeidsliv. Ved å være medlem i en fagforening får du et fradrag på skatten. De skriver i sine “Myter om FrP” at man skal få organisere seg, men med å fjerne dette incentivet vil man starte en lignende utvikling som det har vært i USA hvor folk ikke har meldt seg inn i fagforeninger, og med tiden har ledere kunnet gjøre mer som de selv ville uten å måtte hanskes med sterke, organiserte arbeidere.

Selv om man lærer om fordeler og ulemper ved å være med i en fagforening på skolen, viser det seg at det fort blir vanskelig å huske hvordan våre nåværende rettigheter som arbeidstakere ble til, og hvordan man holder på dem.

Fremskrittspartiet vil endre Arbeidsmiljøloven, slik at det åpnes for inntil 13 timers arbeidsdag og 60 timers arbeidsuke uten overtidsbetaling. Bedriftene kan selv velge, i mye større grad, hvordan de vil lønne arbeidstakerne sine. I sine “Myter om FrP” skriver de også at de vil øke arbeidernes frihet med slike forslag, men det er en kjent sak at arbeidsmiljø er viktig for trivsel, uavhengig av yrke, og at ved et slik forslag skaper man mye usikkerhet rundt lønning i yrket sitt. De mener det sannsynligvis godt; mer frihet til arbeiderne, men faren er selvsagt at næringslivet utnytter det. Vi har igjen mange “gode” eksempler på dette i USA, hvor arbeidsmiljøloven stadig ble “bygget” nedover. FrP skriver at de ønsker privatisering, men med kontroll av næringslivet. Dette er ikke kontroll av næringslivet.

FrP ønsker også å kutte i bevilgningene til Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet. Grunnen til at jeg er i mot dette er det samme som nevnt over; det vil bli lettere for bedrifter å utnytte sine arbeidstakere.

Fremskrittspartiet ønsker karakterer fra 5. klasse i barneskolen. Det foreligger ikke forskning som tilsier at dette hjelper på resultater, og skoleforskere generelt er veldig uenig i dette forslaget.

FrP vil sørge for at SFO vil bli finansiert av foreldre og frivillige, og de ser på det i sitt partiprogram som “barnepass”. Jeg vil tørre å påstå, som en som har gått på SFO, at SFO langt ifra er barnepass men en utvidelse av sosiale arenaen skolen er for barn i barneskolen, samt den opplæringsinstitusjonen som skolen er. Å la foreldrene selv finansiere dette vil føre til at det blir vanskelig for de med dårligere betalte jobber, som spesielt trenger tiden SFO foregår på til å jobbe, får vanskeligheter med å la ungene sine være der.

Slik de beskriver det i partiprogrammet sitt vil FrP at offentlige og private sykehus skal konkurrere på like vilkår, og at man skal få pengene rett fra staten for så å velge sykehus selv.

Den største utgiften for et privat sykehus er profitt til eieren. Det betyr at staten vil selge ut sykehusene for å gi profitt til en tredjepart, men samtidig beholde det offentlige alternativet som da vil ha mindre penger til å driftes.

FrP vil også at det offentlige skal subsidiere private helseforsikringer gjennom å innføre skattefradrag for bedrifter som betaler for medisinsk behandling for sine ansatte. Det går ut på det samme; staten hjelper bedrifter å betale en tredjepart for hjelp på sykehus slik at de som jobber i spesielle bedrifter skal ha det bedre og sikrere en de ansatte i andre bedrifter. Hvorfor ikke bruke alle pengene på et godt helsetilbud til alle? Fjerne mellommannen og eierne som profitterer på andres elendighet? Det var på en liknende måte helsesystemet i USA startet, men de har rett i at det ikke er det samme systemet som USA har.

FrP vil ta i bruk private sikkerhetsselskaper for å beskytte norske utenlandsstyrker. Jeg har ofte lurt på hvorfor de ikke vil ha sikkerhetsselskaper som beskytter sikkerhetsselskapet også.

Når det kommer til kultur vil FrP:
- kutte i kunstnerstipendene, slik at det blir vanskeligere å etablere seg som kunstner.
- kutte kraftig i filmstøtten, slik at det blir produsert færre norske filmer
- fjerne pressestøtten, slik at mange lokalaviser vil forsvinne.

Enkelte påstander i “Myter om FrP” stemmer selvsagt helt, for eksempel at et tverrsnitt av Norge stemmer FrP, at FrP ikke har direkte skyld i finanskrisen (som forøvrig Norge kom seg billigst unna av, av alle land i verden), at FrP er ekstremistiske stemmer selvsagt heller ikke, og er du for politikken til FrP hjelper det å stemme på FrP for å få gjennom den politikken, akkurat slik de sier.

I “Myter om FrP” skriver de at de andre partiene “stjeler” fra dem, og det er sant, men FrP tar også fra andre partier, for det er slik politikk fungerer. Om man overbevises om at et forslag er godt kan man være enig i det og implementere det i sin egen politikk. Da skal man jo ikke sutre over det; man har gjort en god jobb og forslaget ble implementert; man fikk vilja si!

At det finnes løsninger som FrP har som fungerer i andre land er godt mulig, men da må man se på forholdene i de eventuelle landene, hva løsningen er og hvor godt det faktisk fungerer.

Jeg er for at FrP skal få ytre seg for et variert politisk bilde som kan føre til enda mer debatt og enda bedre løsninger, jeg er bare uenig i de aller fleste forslagene deres, samt grunntenkningen deres fordi ut i fra de rapporter, den forskning og de resultater jeg har lest, fungerer det ikke i praksis.

Kildehenvisninger til mine påstander oppgis dersom det blir forespurt (og det er det bare å gjøre). Tar jeg feil? Kom med skikkelig kilde som kan korrigere meg. Skulle det være ønske for flere grunner til at jeg ikke stemmer FrP, er det selvsagt bare å spørre. det er mer der det kommer fra.

Takk.

For det første; ved å fjerne spillene fra hyllene “for å vise hensyn til de pårørende” sier de at spillene er skyld i ofrenes død, ikke den faktiske gale mannen. Man blir ikke drevet til slike handlinger av spill, og de kan alldeles ikke kobles til den typen handlinger på den måten Coop og Platekompaniet nå gjør. Dersom det var tilfellet at actionspill avler fram voldelige handlinger ville det vært langt flere terrorhandlinger i Norge og verden. Forskning peker heller ikke i den retning at hvem som helst som spiller spill blir gal av det, men at du må ha et visst utgangspunkt. Tidligere hendelser hvor gjerningsmennene har vært aktive spillere, vitner det om det samme; de har opplevd noe vanskelig, eller hatt en sterk overbevisning, viss ingen av delene kom fra spill. Dersom en gjerningsmann har sett mye actionfilm påstår man ikke at mannen “lærte” det gjennom filmene, i alle fall ikke nå lenger.

Diskusjonen om hvorvidt spill skader barn har rast i USA i flere år, men etterhvert som mer forskning har blitt lagt frem har dette lagt seg noe. Selv Australia åpner for å tillate spill med 18-årsgrense, noe som var forbud tidligere. At norske spillbutikker nå trekker frem noe slikt virker på meg som et enormt steg tilbake. Det er feigt i forhold til industrien de er en del av, og hensynsløst ovenfor de pårørende. Gjerningsmannen står alene bak sine handlinger. Hverken spill, film, musikk eller pressen er medskyldig.

Vi skal kjempe tilbake mot terrorhandlingene med mer demokrati og ytringsfrihet, og det å fjerne spill fra hyllene er hverken demokratisk eller styrker ytringsfrihet, men er et bånd som legges rundt samfunnet som en følge av tragedien.

http://www.itavisen.no/874728/disse-spillene-fjernes-fra-hyllene
http://www.itavisen.no/874781/riktig-aa-fjerne-spill
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/oslobomben/artikkel.php?artid=10081059
http://www.forskning.no/artikler/2010/juni/254191
http://www.forskning.no/artikler/2010/juni/254160

Her følger en rekke tips som forhåpentligvis forebygger problemratioen.

Datamaskiner rett fra produsenten kommer alltid med masse programvare du ikke trenger. Dette er fordi selskapet tar betalt for å legge med programvaren, og kan på den måten selge maskinene billigere.

Det du kan starte med når du får maskinen er å avinstallere all denne programvaren, dersom du ikke har lisens til det. En prøve av McAfee er ingen vits hvis du ikke har full lisens for eksempel.
Du kan selvsagt bruke avinstallasjons-delen i Windows (“Add or remove programs”/”Legg til eller fjern programmer” Finnes lett ved å trykke Start og søke.) men er det mye som følger med kan dette fort bli ineffektivt. Forøvrig leder Windows deg bare til avinstallasjonsprogrammet som skaperne av all programvaren selv har lagd, og disse “glemmer” ofte å fjerne registerfiler osv.

Til dette anbefaler jeg “IObit Uninstaller”
IObit Uninstaller lar deg merke flere programmer om gangen og du kan be den ta en “Powerful scan” helt til slutt for å få med seg evt. andre filer. Det er gratis.

Videre er det nødvendig med antivirus og brannmur. Windows har en relativt grei brannmur inkludert, Windows Firewall. Sammen med dette kan du kombinere programmet Microsoft Security Essentials.

Antivirus og spyware er to forskjellige ting. For å ha kontroll på annen dritt, forskjelige typer spyware, anbefaler jeg SpyBot Search and Destroy. Versjon 2 er i betastadiet nå.

Til slutt vil jeg nevne CCleaner, som jeg også har nevnt tidligere. CCleaner lar deg rydde opp i registeretpå maskinen, i midlertidige mapper til programmene på maskinen, endre hvilke programmer som starter opp sammen med Windows samt kan avinstallere programmer, dog på samme måte som Windows “Legg til eller fjern programmer.”

Jeg bruker PS3 Media Server til å streame musikk, film og bilder til min PlayStation 3 fra datamaskinen min, og jeg kom nylig over en plugin som gjør det mulig å scrobble musikken man streamer, og dermed scrobble musikken man lytter til på PS3en. PS3 Media Server er laget i Java og relativt lettkjørt, samtidig lett å forstå og konfigurere. Ettersom det er programmert i Java er det selvsagt også mulig å kjøre det i Linux eller Mac OS X. Viktig å nevne at i alle fall i Linux må det sannsynligvis laste ned noen codecer, om du ikke har dem allerede. Der gikk jeg på en smell for ikke altfor lenge siden.

Er datamaskinen og PS3en koblet til samme “knutepunkt”, dvs. samme switch eller router, da skulle du ikke ha store problemer. Dersom du får problemer kan du bare aktivere UPnP i switchen, evt. åpne valgt PS3 Media Server-port internt.
Om du har musikken lokalt på PlayStationen din har jeg ikke funnet noe alternativ.

PS3 Media Server laster du ned fra deres nettsider, her.
Pluginen kan du laste ned her.
Unzip og legg den i plugins-mappa til PS3MS. Start server -> Hovedkonfigurasjon -> Last.fm scrobbler for ps3mediaserver og skriv inn brukernavn og passord til last.fm.
I fanen “Deling/Navigerings-innstillinger” kan du legge til hvilke mapper du ønsker skal være tilgjengelig på PS3-en din.

Den siste uka har jeg hatt fri, og jeg har gjort mye morsomt, blant annet har jeg tatt sommerens første bad (sent i år, egentlig) og kost meg med bra folk i sola. Jeg har også satt meg noen personlige mål for sommeren, slik at jeg ikke bare skal drive ut og inn i intet (jeg har nemlig vært litt treg og lat og ikke fått skaffet meg fast jobb helle sommeren gjennom). Først og fremst har jeg satt en liste med bøker jeg skal lese til papiret (eller harddisken for å være mer presis). Jeg har også ført opp enda flere bøker opp på en liste over bøker jeg skal kjøpe, samt gått i tenkeboksen ang. om jeg skal kjøpe en Amazon Kindle eller ikke. Jeg har ikke fast arbeid, men med noen småjobber her og der blir det litt cash i sommer, og med det skal jeg selvsagt unne meg mye bra.

Her følger en liste over bøkene jeg skal starte med:

“En kort historie om alt” av Bill Bryson.
Denne holder jeg på med nå, utrolig spennende og lærerik fremstilling av vitenskapshistorien.

“Second Foundation” av Isaac Asimov.
Har lest Asimovs første to bøker om The Foundation og det er virkelig spennende og lærerikt. Gleder meg til mer Asimov.

“Det Egoistiske Genet” av Richard Dawkins
Ligger på nattbordet men har enda ikke hatt tid til å lese den. Har lest “The God Delusion” og synes det var god, men manglet litt på den religionsfaglige biten. Evelousjonsteori er Dawkins eget felt, og det er denne boken han ble kjent for. Gleder meg!

“What’s the worst that could happen?” av Greg Craven
Denne kjøpte jeg for lenge siden, men enda ikke fått lest. Den handler om klimaendringene, men ikke om faktaene, men hvordan vi rasjonelt bør behandle problemet. Hva er det verste utfallet ut i fra hva vi velger å gjøre?

“This will kill you” av HP Newquist og Rich Maloof
En rar bok som tar en gjennom mange forskjellige måter folk har dødd på, men statistikker, beskrivelser og rangering av dødelighet sammenlignet med andre “metoder”. Sykt og interessant.

“Things the Grandchildren Should Know” av Mark Oliver Everett
Har i det siste blitt en enorm fan av artisten Eels, hvis frontmann kalles E, men egentlig heter Mark Oliver Everett. Faren, Hugh Everett III står bak teorien om parallelle univers. Eels har en låt som heter “Things the Grandchildren Should Know” som jeg virkelig elsker, denne boka med samme navn er Mark Oliver Everetts selvbiografi.

“Imagining the tenth dimension” av Rob Bryanton
Etter å ha sett en kort video om Bryantons teori ble jeg veldig nysgjerrig og jeg måtte sette boka hans på leselista mi.

“The Man from Earth” av Jerome Bixby
Jeg har sett filmen til denne boka opptil flere ganger og den er virkelig fantastisk og engasjerende. Gleder meg til å lese boka.

“Isaac Newton” av James Gleick
Jeg har lest mye om Einstein, men egentlig svært lite om Isaac Newton. Etter å ha hatt om Newtons lover i fysikken, og sett navnet i flere andre anledinger har jeg igjen blitt veldig nysgjerrig på ham, og jeg har lest at denne biografien er utrolig god både i forhold til det å forklare Newtons teorier men også i forhold til det å legge frem livet hans på en engasjerende og spennende måte.

Har en god del flere også dersom jeg blir ferdig med disse. Som du ser inneholder ikke min liste mange nye og dagsaktuelle bøker , og ingen norske.
Jeg trekker to konklusjoner:
Jeg burde vært født tidligere og i enten England eller USA, evt. Russland.

And the Lord spoke, saying, “First shalt thou take out the Holy Pin. Then shalt thou count to three, no more, no less. Three shall be the number thou shalt count, and the number of the counting shall be three. Four shalt thou not count, neither count thou two, excepting that thou then proceed to three. Five is right out. Once the number three, being the third number, be reached, then lobbest thou thy Holy Hand Grenade of Antioch towards thy foe, who, being naughty in my sight, shall snuff it”

Ha en god MP-dag videre =)

Men med Xinerama oppstår det et nytt problem; Compiz fungerer ikke sammen med dette, og dermed går ikke alt like “smooth”, ikke bare med at det ikker noen effekter, men systemet virker faktisk tregere når jeg eks. scroller, og video i høy oppløsning kan gjerne begynne å hakke. Skrur jeg derimot av Xine, går alt mye penere. Det er slikt jeg har hatt det før, men det er utrolig upraktisk fordi uten Xine kjører maskinen som to individuelle maskiner. Den høyre skjermen vil ha egen menubar osv. og en link jeg trykker på der blir ikke åpnet i Firefox. Den miderste og venstre skjermen er en egen “maskin”.

Så jeg har begynt å se etter en løsning som lar meg kjøre alle tre skjermene som et skrivebord, og en smoothere opplevelse. Foreløpig titter jeg på Xrandr som virker lovende. Innspill? Legg igjen en kommentar!

Elever har et visst ansvar for egen læring. Vi må sørge for at vi gjør det lærerne vil at vi skal gjøre for å bli bedre i faget., dersom det er noe vi ikke forstår må vi spørre. Der er delvis vårt ansvar å holde motivasjonen oppe og å  være interessert for faget. Det jeg mener IKKE skal være vårt ansvar er alt dette tullet som Utdanningsdirektoratet finner på for å få elevene engasjerte. Eksempler?

Hvorfor i all verden skal jeg være med å lage en ukeplan eller bestemme hvilke oppgaver jeg skal gjøre? Jeg har ingen som helst utdanning innenfor feltet. Jeg kan ikke si noe om hva som er viktig i forhold til videre læring i feltet. Det er lærerens jobb å bestemme dette. At jeg kommer med mine meninger rundt dette er ikke noe annet enn et mellomledd. Dersom jeg vil jobbe videre med et emne kan jeg kanskje finne egne oppgaver, men bortsett fra dette er det lærerens utdanning som er grunnlaget for disse avgjørelsene; det er lærerens jobb.

Elevsamtaler. Enkelte skoler gjør dette obligatorisk, men det er faktisk ikke en plikt, det er et tilbud til elevene. Uansett; hva gjør det godt at ALLE elever har en slik samtale? De fleste elever har samtaler om dine egne prestasjoner hver eneste dag. Lærere går gjerne rundt og spør hvordan arbeidet med stoffet går. De sterke elevene i et fag vet hva de har gjort feil, og elever flest kan tenke seg hvilken karakter de får. Hvorfor skal man da ha en slik samtale? Er ikke det bare bortkastet tid? Kunne ikke dette heller være noe eleven kunne be om, eller læreren kunne spørre en spesifikk elev om at kunne være interessant? Det sier seg selv at når man har omkring hundre elver tar dette ekstremt mye tid. I fag som historie og gym som man har få timer i utgjør disse samtalene et enormt tidssluk.

Det er da ingen forskning som tilsier at dette skal hjelpe alle elver? Mestring? Det er da ikke læreryrket vi skal mestre, men faget. Nei, det er en ting jeg ønsker å ha en viss kontroll over, og det er når en prøve skal være. Jeg og mine medelever vet best hvor mye tid vi trenger med et stoff, og det er noe vi kan bidra med. Ellers er det for det meste læreren sin jobb å ta avgjørelsene, for det er jo læreren som er sjefen.