Oppfølgeren til tidenens mest interaktive spillefilm er større, bedre og enda mer spektakulær!

Hvorfor drar jeg, som mange andre anmeldere, paralleler til film når jeg anmelder spillet? Vel, det er veldig vanskelig å unngå det, spillet er, akkurat som forgjengeren, en interaktiv film.

Hele historien, kameraføringen og musikken er tydelig laget med inspirasjon fra film. Cutscenes og gameplay er knyttet sammen sømløst og det hele fungerer så fantastisk godt sammen at du bare blir fasinert!

Vi har vel alle spilt spilt men en teit historie, men godt gameplay og god grafikk, der historiedelen og gameplay er litt separate. Spillingen skjer gjennom gameplayet, mens historien får du gjennom cutscenes. Half-Life endret dette slik at hele greia var bare gameplay, Uncharted 2 knytter det sammen, på samme måte som i eneren, bare enda bedre! Du kan løpe bortover en vei, og det vil gli over i en cutscene og ut igjen. Nei, ikke som en overgang, fadeout, fadein, men at kameraet bare glir inn i en cutscene. Iblant kan kameraet hoppe i en annen vinkel, og du kan se at det går over tile n cutscene, likevel føler det hele ut som en enhet, og det er herlig! Det er egentlig svært vanskelig forklare, og derfor vil det være lett å korrigere meg, for hvordan det hele går inn i hverandre varierer, men føles bare naturlig!

Nå føler jeg at jeg har reptert meg selv mange nok ganger, la meg fortelle deg hvordan de forskjellige delene står på egenhånd.

Jeg vil starte med grafikken, for den er absolutt herlig! I stedefor å gå i mørke, krigsrammede områder, vandrer du rundt i lyse landskaper med sterke, klare farger. Naturen beveger seg, puster og lever. Litt uti spillet skal du klatre til toppen av en høy bygning midt i en by rundt midt-østen, eller sør i Asia. Der oppe kan du se utover hele byen og fjellene bak og det ser rett og slett fantastisk ekte ut! Fysikkmotoren er dessuten utrolig god, og det er svært tilfredstillende å se en gruppe fiender fly inn i en steinvegg etter at du har kastet en granat på dem.

Det er noen skår i herligheten, noe smårusk. Når kameraet kommer i en stilling kan hele verden forsvinne en stund f.eks. Dessuten har jeg oppdaget, og etter å ha Googlet fått bekreftet, at noen skygger er en del av teksturene og ikke dynamisk, dette vises tydelig på bildet til venstre (takk til forum.alanwake.com , bruker "primluis"). Dette er egentlig ikke noe du tenker over, men det er en liten snarvei utviklerne har tatt og det burde ikke være slik. Noen steder er også teksturene ikke så detaljerte som ønskelig, men gjevnt over er grafikken nært sagt perfekt!

Lydeffektene er godt laget til og passer perfekt sammen med omgivelsene. Kulene fyker rundt deg, fiendene roper.. og hyler. Jeg får inntrykk av at det ikke er mye endret her siden enern. Joda, det er forbedret og mer levende, men de fleste lydene for de forskjellige våpnene er det ikke gjort noe med. Det var da heller ikke nødvendig, så det er ikke noe å trekke for her. Lyden trekker deg virkelig inn i spillet!

Coversystemet (som er omtrent som Gears of War sitt) og klatresystemet fungerer godt, men har fortsatt ETT irritasjonsmoment og det er det eneste som har fått meg til å hsuek at det bare er et spill. Deter nemlig ofte at du f.eks. vil gå i cover bak en stein, men så er du plassert litt for nærme en steinkant/enden på et tak el.,  så i stede slenger du deg utover og henger etter hendene, rett foran fienden. Utrolig irriterende!

Klatresystemet er virkelig en partykiller når iblant står helt fast og må sirkle styrespaken i ring og prøve deg fram for å finne ut hvordan helten, Natan Drake, skal klatre ned til plankenn skrått like under seg. Man finner altså av og til ikke hvilken retning man må dra i.

For siden dette spillet er i tredjeperson, og skal virke som en film, plasserer ofte kameraet seg i en "filmatisk" vinkel, i alle fall når man klatrer. Du styrer i forhold til kameraet, det er derfor det lett kan bli vanskelig å styre når man klatrer i blant. Dette skjer ikke alltid, og bortsett fra dette går klatringen mye mykere og fortere enn i det forrige spillet.

Det er dessuten verdt å nevne alle de festlige gåtene du skal løse. De er ikke spesielt vanskelige, men ikke for lette, perfekt balanse. De gir  spillets eventyrpreg et ekstra kick!

Til alle dere som spilte Uncharted: Drakes Fortune og syntes som meg at den overnaturlige vrien mot slutten der var nokså teit, vil muligens ikke like twisten i slutten av dette heller. Selv ble jeg positivt overasket, og følte det var mer naturlig denne gangen, selvom jeg ikke forstår hvorfor utvikleren Naughty Dog absolutt skal ha en slik overnaturlig twist.

Ellers er historien herlig, med både nye og gamle karakterer, dessuten flyter historien, det hele er svært godt regissert og jeg vil nevne igjen hvor godt gameplay og cutscenes glir sammen! Det hele klikker og fungerer. Mange savnet multyplayer i eneren, men jeg mener at i bådet det og her i toeren er det verdt pengene bare pga singleplayeren og historien her.

Forøvrig er online multiplayer variert, både i moduser, brett og våpen. Det er også et levelsystem, et perk-lignende system (som i Call of Duty), god matchmaking samt alle nettverksproblemene fra betaen og closedbetaen er forsvunnet. Hurra!
Modusene er som sagt variert, man kan gjøre oppdrag fra spillet i coop, spille vanlig deathmatch, objectives eller coop arena der man skal overleve bølger av fiender. De forskjellige modusene har også noen varianter, feks. Deatmatch kan spilles med bare RPG, noe som er nokså underholdende, mye pga. den gode fysikkmotoren.

Alt i alt er Uncharted 2: Among Thieves et ypperlig spill som absolutt er verdt pengene! Man koser seg virkelig med dette! Er du usikker, kjøp Uncharted: Drakes Fortune først, det er nå veldig billig og er også et utrolig godt spill (88 hos Metacritics).

Historie: 10/10
Gameplay: 9/10
Lyd: 10/10
Grafikk: 9/10
Holdbarhet: 9/10

Totalvurderingen lander på terningkast: 6

Beregne nøye, eller skyte løs?

Mange i dag spiller fotball. Enten i virkeligheten, i spill eller begge deler. Eller kanskje håndball, ishockey.. I slk sport/spill gjelder det å score mål, og kjenne den herlige rusen når du scorer.

Peggle er som en sport, du skal score. På hvert brett er det blå, lilla, oransje og grønne elementer du skal treffe ved å skyte en ball ovenfra og ned (se bildet til høyre). Ballen spretter fritt rundt og gir deg poeng etter hva du treffer. Når du har skutt alle de oransje elementene har du vunnet, men går du tom for baller først, taper du.

Dette høres vel egentlig ikke så morsomt ut? Nei, det er VAR det nok heller ikke, før utviklerne fant ut at de skulle ta med de grønne og lilla elemnetene, som jeg nevnte tidligere.

Det er mange figurer i Peggle. Øverst til venstre i anmeldelsen kan du se noen av dem. Hver av disse har en spesialitet, og du får spille 4-5 brett med hver av disse figurene og deres spesialiteter. Eksempelvis, Bjorn (med O, ja!) vil hjelpe deg å se hvor ballen går videre etter du har skutt, hvis du treffer trønt på en av hans baner, men hamsteren sender ut en ekstra ball i det du treffer et grønt element.

De lilla elementene gir deg bonuspoeng, som kan hjelpe deg å få ekstra baller. Du får dessuten ekstra ball hvis du treffer det sorte hullet som beveger seg fram og tilbake nederst.

Spillet går altså ut på å skyte baller og treffe de oransje elementene, hvordan kan det være  fantastsisk morsomt? Jo, rushet når du vinner, eller irritasjonen og sinnet når du mister en ball og gleden når du slår highscoren, for ikke å glemme den fantastiske FEVER når du skyter det siste oransje elementet. Dette må bare oppleves!

Jeg har tatt med Peggle Nights også i denne anmeldelsen fordi det er samme spillet, bare med nye brett og at vi møter de forskjellige figurene om natten, da temaene for brettene er laget utifra figurenes drømnmer. Mer av samme moroa altså.

Kan vel bare si at historien i disse to puslespillene (som forøvrig passer perfekt til kjedelige skoletimer) er nokså tynn. Du skal rett og slett bli utdannet av figurene til å bli Peggle Master. Figurene er professorer på et Peggle Akademi.

Spillene varer lenge, fordi du kan slå dine egene scores. Det er verdt å nevne at det også er en quickplay-funksjon, samt en duell-mode der du kan spille mot en venn på samme skjerm. Fantastisk.

Men de kan bli litt langdryge når du ikke får til et brett på en god stund, men om du holder på med andre ting iblant ol. er det BARE herlig. Passer perfekt som pausespill og kjedsomhetsspill.

Jeg vil ikke gi karakterer på vanlig måte denne gangen, siden spillet er et puslespill er hverken historie eller grafikk viktig.

Lyd: 8/10
Gameplay: 8/10
Holdbarhet: 8/10

Karakter: 5

Om du ikke ønsker å punge ut det dette spillet koster på Steam el. kan du ta kontakt med meg, så kan jeg gi deg det, evt. kan du prøve Peggle Extreme, en gratisversjon med tema fra diverse Valve-spill. Like herlig!