Fallout 3 var en enorm suksess. Universet fanger deg og du blir sittende time etter time, helt fascinert av verden rundt deg. For ikke alt for lenge siden kom Fallout New Vegas ut, og nå er det igjen tid for mutantslakting, hacking, lockpicking og problemløsning.

Det hele starter med at du blir skutt i hodet. Man skulle tro du var død og spillet sluttet her, men en snill robot finner deg, tar deg til sikkerhet. En snill doktor hjelper deg på bena igjen og du kan igjen velge hvilke evner du vil fokusere på, utseende og navn slik som i Fallout 3. Så bærer det ut i den store vide verden for å hjelpe mennesker, eller drepe dem.

Starten er treg, og den fanger deg ikke like fort som Fallout 3 gjorde (eller de gamle klassikerne fra Interplay) men etter omrking en halvtime til en time klarer du ikke legge det fra deg. Er det verdt å ofre den timen? Ja.

For universet er enormt, og du har enorme muligheter til å utvikle deg, til å utforske, tjene deg penger og bli venner med de forskjellige gruppene og nyte av godene dette fører med seg. Det følger med mange moralske valg du må ta, noe som gjør hele opplevelsen enda mer interessant. Valgene påvirker historien videre på en bedre måte enn det gjorde i Fallout 3 da man bare hadde karma-systemet. Nå er dette kombinert med det tidligere nevne reputation-systemet som gir spillet enda mer dybde. Et eksempel finner vi ganske tidlig i spillet der du kan møte på en kraftstasjon styrt av NCR (New Californian Republic). Her har du mulighet til å sende strøm til alle de store områdene, bare sende strømmen til enkelte områder eller bruke den til noe annet gøy (for noen er det vel mindre morsomt). Om du tar det “slemme” valget her vil dette få følger videre i spillet. Du får uvenner, men du får samtidig andre venner. Hvilken side vil du stå på?

Det er ingen tvil om at Fallout New Vegas er underholdende, det er bare en liten downer; spillet er nøyaktig som Fallout 3. Misforstå meg rett: det er en ny enorm verden, en ny spennende historie (i tillegg til mange sideoppdrag med egne historier), et nytt reputation-system, nye karakterer, nye quests og nye mennesker. Men grafikken, items, mange av fiendene og selve motoren er fra Fallout 3. Det kunne på sett og vis vært en DLC eller en utvidelsespakke men skjønner samtidig også hvorfor det ikke er det, for eksempel ligger California (New Vegas) og Washington (Fallout 3) et stykke fra hverandre og det blir ingen naturlig overgang mellom verdene. Grunnen til at dette er en downer er at sammenlignet med nye RPGer er ikke grafikken eller lyden i Fallout New Vegas med i konkurransen om prisene “Årets beste grafikk” og “Årets beste lyd” fra 2010. Det ser ikke stygt ut, og lyden er ikke dårlig (musikken er for øvrig genial som alltid i Fallout og trekker veldig opp) men sammenlignet med årets konkurranse blir det ikke maks poengsum på disse punktene.

Likevel, det er utrolig mye moro i dette spillet uansett hvor lite fornyende det er. Det er absolutt å anbefale om du trenger et RPG å bruke juletiden på (slik jeg ofte pleier å gjøre), eller bare trenger avveksling fra nye Call of Duty Black Ops.

Historie: 9/10
Gameplay: 8/10
Lyd: 7/10 (+ for musikken)
Grafikk: 6/10
Holdbarhet: 9/10
Karakter: 5 (kanskje med et minustegn bak)

Var litt nervøs da det ble utsatt, men nå kommer det bare mer og mer info om Portal 2, og jeg gleder meg som en liten unge! Første Portal er et av mine absolutte favorittspill, og det ser ut til at Portal 2 vil bli enda mer awesome, med blant annet ny co-op del:

Det virker altså som GlaDOS har funnet ut at hun skal lage noen roboter som kan assistere hennes research, og vi er visst de heldige vinnerne av kontrollene til disse robotene. Savnet co-op veldig i enern, og selv det å sitte på hver sin pc en kveld og jobbe seg gjennom de vanskelige nøttene var kos. Noen av vennene mine hadde til og med førstemann gjennom hovedstoryen på et LAN (var dessverre ute på handletur da dette skjedde =C )

Tidligere har det kommet en rekke videoer som beskriver diverse nye ting i P2 som jeg mener vil bringe spillet videre…

Det er annonsert til både Windows, PS3, X360 og Mac OS X. Kommer 9. februar 2011. Ser svært bra ut ^^

Vi har ventet, ventet og ventet. Vi har sett videoer, bilder og hoppet i stolene våre av forventing! Det er et av de mest hypede spillene noen sinne. Innfrir det? Til de grader!

Menyen. Ja, jeg nevner faktisk den først. Oversiktelig å fin. Det frister å både prøve multiplayer, singleplayer og special-ops med en gang, bare pga. menyen! Den er rett og slett bra utført!

Så bestemmer du deg, for la oss si singleplayer, og du blir slengt inn den kjente briefing-loading-screenen forså inn i action. Du kjenner det i fingrene; plikten kaller!

Historien er god, svært god. Jeg har tidligere hatt litt problemer med å henge med i hitsorien i Call of Duty-spillene pga. noe er fortalt gjennom briefingen og noe gjennom realtime events, men MW2 får dette til mye bedre enn tidligere og man henger fint med, f.eks. men at det ikke alltid er så mange fiender rundt deg når noe viktig blir sagt karakterene imellom.

Så hva går historien ut på? Kort sagt: en galning terroriserer en russisk flyplass og får det til å se ut som USA gjorde det, dermed blir Russland pissed off og angriper USA. Det hele er fortalt på en så god og treffende måte, spesielt selve terrorangrepet på flyplassen og avslutnings-scenen. Det hele foregår selvfølgelig i førsteperson og sammen  med  grafikken og lyden blir det en spennende og til tider nesten rørende campaign. Det ender litt brått, men samtidig i fin CoD-stil. Den legger virkelig opp til en oppfølger.

For grafikken er utrolig god, detaljert og livaktig. Det er ikke en grå og kjedelig verden, men en fargerik verden selv om det ikke går utover realismen. Man ser godt at man er i et krigsområde.  Det er det som kanskje er litt skremmende. Det er nokså likt virkeligheten! M

Sammen med lyden, som er klar og god, fin kombinasjon mellom effekter og musikk, det hele legger seg fint sammen med realtime evenetsene. Når du rusher en bygning sammen med 4 andre datastyrte karakterer kan du høre dem og du føler deg ikke så alene. Om du ikke løper for fort (for de er nokså trege) så merker du at de passer på bak deg.

I multiplayer kommer dette til sin rett, spesielt med noen kompiser og mic. Har du godt headset eller anlegg er det  svært vanskelig å rive seg ut av den heseblesende action-festen. Det er godt utvalg våpen, brett, moduser og det har kommet både ny “perks” og dessuten er det kommet noen slags community-funksjoner som gir en kåring til alle spillerne, eks. flest kills siste game, høyest kill/death ratio, flest kills med et spesielt  våpen osv.  Jeg tror ikke det vil holde deg evig, kanskje med untak av de virkelig hardcore CoD-spillerne. Vanlig dødelige vil nok gå lei en gang, men ikke med det første.

I tillegg har vi special-ops som er et artig avbrekk i forhold til multiplayer. Her er co-op i fokus og du skal utføre små oppdrag sammen med en venn over nettet eller spliscreen. De er kuttet fra selve campaignen og er kortere enn f.eks. en online match. Ferdighetene dine blir målt etter hvor mange du dreper eller hvor lang tid du bruker, også får du stjerner bassert på dette igjen.

Call of Duty: Modern Warfare 2 er et svært godt spill, kort og godt. En svært god historie, en fin flyt i gameplayet, svært god lyd og en god online og co-op mode som gjør at spillet varer lenge. Grafikken er svært god, og er mer enn god nok for dagens “grafikkstandarder” og er en flott oppgradering fra CoD4, ikke minst Treyarchs World at War. Det eneste vi kan slakte Infinity Ward for i forbindelse med dette spillet er at de fjernet muligheten for dedicated servers og mods til pc-versjonen. Men er du konsollgamer, eller en pcgamer som driter i mods, ja da er det valuta for pengene! Dette er absolutt et kjøp for en hver som er glad i FPS!

Historie: 9/10
Gameplay: 10/10
Lyd: 10/10
Grafikk: 9/10
Holdbarhet: 9/10

Karakter: 6

Tenk deg at du løper bortover en ganske trang gate i et tørt landskap. Du har ei rifle i hendene og har ei flott jente løpende bak deg. Plutselig kommer du rundt et hjørne og du befinner deg midt i et zombiespill der zombiene har våpen!

Zombiene ser bra ut, sammen med omgivelsene, selvom det kunne vært enda bedre, er det tilfredstillende. Jeg har spilt gjennom hele spillet i splitscreen med en god venn, og i tillegg til det spilt litt med folk på nettet.

Onlinefunksjonen er god, men kunne vært lettere å bruke med f.eks. matchmaking. Slik det er nå må man velge et game av de som har game oppe. Er forbindelsen dårlig blir du fort kastet ut igjen, og det sier seg selv at når det er en masse japser som er på blir det som regel dårlig forbindelse. Nettverkene mellom Norge og Japan er ikke SÅ godt utbygd.

Selve spillet, altså gameplayet er veldig gøy sammen med en venn, men samtidig repeterende. Det du gjør er å gå fremover, skyte zombier og plukke opp ammunisjon, kun avbrutt av cutscenes og quicktime-events, samt noen enkle oppgaver som for eksempel at du skal få en slags laserstråle til å treffe et punkt ved å dytte forskjellige steinblokker som kan snu strålen.

Spillet er et eventyrspill med coop og zombier, og som det er det ganske gøy. Alene derimot, er det ikke like gøy.

Likevel er historien en artig og klisjefyllt sak. Som Chris har du mistet partneren din mens du kjempet en mutantfiende. Denne partneren, Jill, drar du altså å leter etter i Afrika, der du treffer den flotte kvinnen Sheva som hjelper deg. Men det er ikke bare Jill dere leter etter, selvfølgelig også det som forårsaker alle de mørkhudede galningene!

Jeg må selvfølgelig nevne lyden, som er god. Man legger ikke mye merke til musikken, og musikken gjør ikke mye ut av seg. Det gjør det hverken skumlere eller artigere. Lydeffektene derimot er mye bedre, og du føler de er realistiske. Verdt å nevne at jeg og min gode venn følte at cutscenene hadde en liten delay på lyden.

Det er ikke verdt å spille gjennom for annet enn achivements/trophys, eller å spille med en kompis på nettet eller lokalt. Det er et flott coop-spill som jeg har nevnt et par ganger nå.

Så skal vi være kortfattet: er det verdt pengene?

Med lokal og online coop, god, men litt klisje historie, god grafikk og bra, men litt repeterende gameplay. Det er verdt pengene.

Historie: 7/10
Grafikk: 8/10
Lyd: 7/10
Gameplay: 8/10
Holdbarhet: 6/10

Karakter: 4

Beregne nøye, eller skyte løs?

Mange i dag spiller fotball. Enten i virkeligheten, i spill eller begge deler. Eller kanskje håndball, ishockey.. I slk sport/spill gjelder det å score mål, og kjenne den herlige rusen når du scorer.

Peggle er som en sport, du skal score. På hvert brett er det blå, lilla, oransje og grønne elementer du skal treffe ved å skyte en ball ovenfra og ned (se bildet til høyre). Ballen spretter fritt rundt og gir deg poeng etter hva du treffer. Når du har skutt alle de oransje elementene har du vunnet, men går du tom for baller først, taper du.

Dette høres vel egentlig ikke så morsomt ut? Nei, det er VAR det nok heller ikke, før utviklerne fant ut at de skulle ta med de grønne og lilla elemnetene, som jeg nevnte tidligere.

Det er mange figurer i Peggle. Øverst til venstre i anmeldelsen kan du se noen av dem. Hver av disse har en spesialitet, og du får spille 4-5 brett med hver av disse figurene og deres spesialiteter. Eksempelvis, Bjorn (med O, ja!) vil hjelpe deg å se hvor ballen går videre etter du har skutt, hvis du treffer trønt på en av hans baner, men hamsteren sender ut en ekstra ball i det du treffer et grønt element.

De lilla elementene gir deg bonuspoeng, som kan hjelpe deg å få ekstra baller. Du får dessuten ekstra ball hvis du treffer det sorte hullet som beveger seg fram og tilbake nederst.

Spillet går altså ut på å skyte baller og treffe de oransje elementene, hvordan kan det være  fantastsisk morsomt? Jo, rushet når du vinner, eller irritasjonen og sinnet når du mister en ball og gleden når du slår highscoren, for ikke å glemme den fantastiske FEVER når du skyter det siste oransje elementet. Dette må bare oppleves!

Jeg har tatt med Peggle Nights også i denne anmeldelsen fordi det er samme spillet, bare med nye brett og at vi møter de forskjellige figurene om natten, da temaene for brettene er laget utifra figurenes drømnmer. Mer av samme moroa altså.

Kan vel bare si at historien i disse to puslespillene (som forøvrig passer perfekt til kjedelige skoletimer) er nokså tynn. Du skal rett og slett bli utdannet av figurene til å bli Peggle Master. Figurene er professorer på et Peggle Akademi.

Spillene varer lenge, fordi du kan slå dine egene scores. Det er verdt å nevne at det også er en quickplay-funksjon, samt en duell-mode der du kan spille mot en venn på samme skjerm. Fantastisk.

Men de kan bli litt langdryge når du ikke får til et brett på en god stund, men om du holder på med andre ting iblant ol. er det BARE herlig. Passer perfekt som pausespill og kjedsomhetsspill.

Jeg vil ikke gi karakterer på vanlig måte denne gangen, siden spillet er et puslespill er hverken historie eller grafikk viktig.

Lyd: 8/10
Gameplay: 8/10
Holdbarhet: 8/10

Karakter: 5

Om du ikke ønsker å punge ut det dette spillet koster på Steam el. kan du ta kontakt med meg, så kan jeg gi deg det, evt. kan du prøve Peggle Extreme, en gratisversjon med tema fra diverse Valve-spill. Like herlig!