En hver bruker av last.fm som også bruker PS3en til musikk iblant har kjent behovet for å scrobble det man hører på, dvs. sende lyttestatistikk til sin last.fm-profil.

Jeg bruker PS3 Media Server til å streame musikk, film og bilder til min PlayStation 3 fra datamaskinen min, og jeg kom nylig over en plugin som gjør det mulig å scrobble musikken man streamer, og dermed scrobble musikken man lytter til på PS3en. PS3 Media Server er laget i Java og relativt lettkjørt, samtidig lett å forstå og konfigurere. Ettersom det er programmert i Java er det selvsagt også mulig å kjøre det i Linux eller Mac OS X. Viktig å nevne at i alle fall i Linux må det sannsynligvis laste ned noen codecer, om du ikke har dem allerede. Der gikk jeg på en smell for ikke altfor lenge siden.

Er datamaskinen og PS3en koblet til samme “knutepunkt”, dvs. samme switch eller router, da skulle du ikke ha store problemer. Dersom du får problemer kan du bare aktivere UPnP i switchen, evt. åpne valgt PS3 Media Server-port internt.
Om du har musikken lokalt på PlayStationen din har jeg ikke funnet noe alternativ.

PS3 Media Server laster du ned fra deres nettsider, her.
Pluginen kan du laste ned her.
Unzip og legg den i plugins-mappa til PS3MS. Start server -> Hovedkonfigurasjon -> Last.fm scrobbler for ps3mediaserver og skriv inn brukernavn og passord til last.fm.
I fanen “Deling/Navigerings-innstillinger” kan du legge til hvilke mapper du ønsker skal være tilgjengelig på PS3-en din.

Fallout 3 var en enorm suksess. Universet fanger deg og du blir sittende time etter time, helt fascinert av verden rundt deg. For ikke alt for lenge siden kom Fallout New Vegas ut, og nå er det igjen tid for mutantslakting, hacking, lockpicking og problemløsning.

Det hele starter med at du blir skutt i hodet. Man skulle tro du var død og spillet sluttet her, men en snill robot finner deg, tar deg til sikkerhet. En snill doktor hjelper deg på bena igjen og du kan igjen velge hvilke evner du vil fokusere på, utseende og navn slik som i Fallout 3. Så bærer det ut i den store vide verden for å hjelpe mennesker, eller drepe dem.

Starten er treg, og den fanger deg ikke like fort som Fallout 3 gjorde (eller de gamle klassikerne fra Interplay) men etter omrking en halvtime til en time klarer du ikke legge det fra deg. Er det verdt å ofre den timen? Ja.

For universet er enormt, og du har enorme muligheter til å utvikle deg, til å utforske, tjene deg penger og bli venner med de forskjellige gruppene og nyte av godene dette fører med seg. Det følger med mange moralske valg du må ta, noe som gjør hele opplevelsen enda mer interessant. Valgene påvirker historien videre på en bedre måte enn det gjorde i Fallout 3 da man bare hadde karma-systemet. Nå er dette kombinert med det tidligere nevne reputation-systemet som gir spillet enda mer dybde. Et eksempel finner vi ganske tidlig i spillet der du kan møte på en kraftstasjon styrt av NCR (New Californian Republic). Her har du mulighet til å sende strøm til alle de store områdene, bare sende strømmen til enkelte områder eller bruke den til noe annet gøy (for noen er det vel mindre morsomt). Om du tar det “slemme” valget her vil dette få følger videre i spillet. Du får uvenner, men du får samtidig andre venner. Hvilken side vil du stå på?

Det er ingen tvil om at Fallout New Vegas er underholdende, det er bare en liten downer; spillet er nøyaktig som Fallout 3. Misforstå meg rett: det er en ny enorm verden, en ny spennende historie (i tillegg til mange sideoppdrag med egne historier), et nytt reputation-system, nye karakterer, nye quests og nye mennesker. Men grafikken, items, mange av fiendene og selve motoren er fra Fallout 3. Det kunne på sett og vis vært en DLC eller en utvidelsespakke men skjønner samtidig også hvorfor det ikke er det, for eksempel ligger California (New Vegas) og Washington (Fallout 3) et stykke fra hverandre og det blir ingen naturlig overgang mellom verdene. Grunnen til at dette er en downer er at sammenlignet med nye RPGer er ikke grafikken eller lyden i Fallout New Vegas med i konkurransen om prisene “Årets beste grafikk” og “Årets beste lyd” fra 2010. Det ser ikke stygt ut, og lyden er ikke dårlig (musikken er for øvrig genial som alltid i Fallout og trekker veldig opp) men sammenlignet med årets konkurranse blir det ikke maks poengsum på disse punktene.

Likevel, det er utrolig mye moro i dette spillet uansett hvor lite fornyende det er. Det er absolutt å anbefale om du trenger et RPG å bruke juletiden på (slik jeg ofte pleier å gjøre), eller bare trenger avveksling fra nye Call of Duty Black Ops.

Historie: 9/10
Gameplay: 8/10
Lyd: 7/10 (+ for musikken)
Grafikk: 6/10
Holdbarhet: 9/10
Karakter: 5 (kanskje med et minustegn bak)

Var litt nervøs da det ble utsatt, men nå kommer det bare mer og mer info om Portal 2, og jeg gleder meg som en liten unge! Første Portal er et av mine absolutte favorittspill, og det ser ut til at Portal 2 vil bli enda mer awesome, med blant annet ny co-op del:

Det virker altså som GlaDOS har funnet ut at hun skal lage noen roboter som kan assistere hennes research, og vi er visst de heldige vinnerne av kontrollene til disse robotene. Savnet co-op veldig i enern, og selv det å sitte på hver sin pc en kveld og jobbe seg gjennom de vanskelige nøttene var kos. Noen av vennene mine hadde til og med førstemann gjennom hovedstoryen på et LAN (var dessverre ute på handletur da dette skjedde =C )

Tidligere har det kommet en rekke videoer som beskriver diverse nye ting i P2 som jeg mener vil bringe spillet videre…

Det er annonsert til både Windows, PS3, X360 og Mac OS X. Kommer 9. februar 2011. Ser svært bra ut ^^

Vi har ventet, ventet og ventet. Vi har sett videoer, bilder og hoppet i stolene våre av forventing! Det er et av de mest hypede spillene noen sinne. Innfrir det? Til de grader!

Menyen. Ja, jeg nevner faktisk den først. Oversiktelig å fin. Det frister å både prøve multiplayer, singleplayer og special-ops med en gang, bare pga. menyen! Den er rett og slett bra utført!

Så bestemmer du deg, for la oss si singleplayer, og du blir slengt inn den kjente briefing-loading-screenen forså inn i action. Du kjenner det i fingrene; plikten kaller!

Historien er god, svært god. Jeg har tidligere hatt litt problemer med å henge med i hitsorien i Call of Duty-spillene pga. noe er fortalt gjennom briefingen og noe gjennom realtime events, men MW2 får dette til mye bedre enn tidligere og man henger fint med, f.eks. men at det ikke alltid er så mange fiender rundt deg når noe viktig blir sagt karakterene imellom.

Så hva går historien ut på? Kort sagt: en galning terroriserer en russisk flyplass og får det til å se ut som USA gjorde det, dermed blir Russland pissed off og angriper USA. Det hele er fortalt på en så god og treffende måte, spesielt selve terrorangrepet på flyplassen og avslutnings-scenen. Det hele foregår selvfølgelig i førsteperson og sammen  med  grafikken og lyden blir det en spennende og til tider nesten rørende campaign. Det ender litt brått, men samtidig i fin CoD-stil. Den legger virkelig opp til en oppfølger.

For grafikken er utrolig god, detaljert og livaktig. Det er ikke en grå og kjedelig verden, men en fargerik verden selv om det ikke går utover realismen. Man ser godt at man er i et krigsområde.  Det er det som kanskje er litt skremmende. Det er nokså likt virkeligheten! M

Sammen med lyden, som er klar og god, fin kombinasjon mellom effekter og musikk, det hele legger seg fint sammen med realtime evenetsene. Når du rusher en bygning sammen med 4 andre datastyrte karakterer kan du høre dem og du føler deg ikke så alene. Om du ikke løper for fort (for de er nokså trege) så merker du at de passer på bak deg.

I multiplayer kommer dette til sin rett, spesielt med noen kompiser og mic. Har du godt headset eller anlegg er det  svært vanskelig å rive seg ut av den heseblesende action-festen. Det er godt utvalg våpen, brett, moduser og det har kommet både ny “perks” og dessuten er det kommet noen slags community-funksjoner som gir en kåring til alle spillerne, eks. flest kills siste game, høyest kill/death ratio, flest kills med et spesielt  våpen osv.  Jeg tror ikke det vil holde deg evig, kanskje med untak av de virkelig hardcore CoD-spillerne. Vanlig dødelige vil nok gå lei en gang, men ikke med det første.

I tillegg har vi special-ops som er et artig avbrekk i forhold til multiplayer. Her er co-op i fokus og du skal utføre små oppdrag sammen med en venn over nettet eller spliscreen. De er kuttet fra selve campaignen og er kortere enn f.eks. en online match. Ferdighetene dine blir målt etter hvor mange du dreper eller hvor lang tid du bruker, også får du stjerner bassert på dette igjen.

Call of Duty: Modern Warfare 2 er et svært godt spill, kort og godt. En svært god historie, en fin flyt i gameplayet, svært god lyd og en god online og co-op mode som gjør at spillet varer lenge. Grafikken er svært god, og er mer enn god nok for dagens “grafikkstandarder” og er en flott oppgradering fra CoD4, ikke minst Treyarchs World at War. Det eneste vi kan slakte Infinity Ward for i forbindelse med dette spillet er at de fjernet muligheten for dedicated servers og mods til pc-versjonen. Men er du konsollgamer, eller en pcgamer som driter i mods, ja da er det valuta for pengene! Dette er absolutt et kjøp for en hver som er glad i FPS!

Historie: 9/10
Gameplay: 10/10
Lyd: 10/10
Grafikk: 9/10
Holdbarhet: 9/10

Karakter: 6

Tenk deg at du løper bortover en ganske trang gate i et tørt landskap. Du har ei rifle i hendene og har ei flott jente løpende bak deg. Plutselig kommer du rundt et hjørne og du befinner deg midt i et zombiespill der zombiene har våpen!

Zombiene ser bra ut, sammen med omgivelsene, selvom det kunne vært enda bedre, er det tilfredstillende. Jeg har spilt gjennom hele spillet i splitscreen med en god venn, og i tillegg til det spilt litt med folk på nettet.

Onlinefunksjonen er god, men kunne vært lettere å bruke med f.eks. matchmaking. Slik det er nå må man velge et game av de som har game oppe. Er forbindelsen dårlig blir du fort kastet ut igjen, og det sier seg selv at når det er en masse japser som er på blir det som regel dårlig forbindelse. Nettverkene mellom Norge og Japan er ikke SÅ godt utbygd.

Selve spillet, altså gameplayet er veldig gøy sammen med en venn, men samtidig repeterende. Det du gjør er å gå fremover, skyte zombier og plukke opp ammunisjon, kun avbrutt av cutscenes og quicktime-events, samt noen enkle oppgaver som for eksempel at du skal få en slags laserstråle til å treffe et punkt ved å dytte forskjellige steinblokker som kan snu strålen.

Spillet er et eventyrspill med coop og zombier, og som det er det ganske gøy. Alene derimot, er det ikke like gøy.

Likevel er historien en artig og klisjefyllt sak. Som Chris har du mistet partneren din mens du kjempet en mutantfiende. Denne partneren, Jill, drar du altså å leter etter i Afrika, der du treffer den flotte kvinnen Sheva som hjelper deg. Men det er ikke bare Jill dere leter etter, selvfølgelig også det som forårsaker alle de mørkhudede galningene!

Jeg må selvfølgelig nevne lyden, som er god. Man legger ikke mye merke til musikken, og musikken gjør ikke mye ut av seg. Det gjør det hverken skumlere eller artigere. Lydeffektene derimot er mye bedre, og du føler de er realistiske. Verdt å nevne at jeg og min gode venn følte at cutscenene hadde en liten delay på lyden.

Det er ikke verdt å spille gjennom for annet enn achivements/trophys, eller å spille med en kompis på nettet eller lokalt. Det er et flott coop-spill som jeg har nevnt et par ganger nå.

Så skal vi være kortfattet: er det verdt pengene?

Med lokal og online coop, god, men litt klisje historie, god grafikk og bra, men litt repeterende gameplay. Det er verdt pengene.

Historie: 7/10
Grafikk: 8/10
Lyd: 7/10
Gameplay: 8/10
Holdbarhet: 6/10

Karakter: 4

Ja, da har det skjedd. Jeg har kjøpt en Xbox 360 Elite. Eller, gjorde  det egentlig på lørdag, sammen med en VGA-kabel og spillene Gears of War, Gears of War 2 og Resident Evil 5. Resident Evil 5 spiller jeg sammen med en kompis og er nesten ferdig, igang med anmeldelsen. Gears of War er jeg nesten halvveis i.

Spørsmålet mange kanskje stiller nå er selvfølgelig: hvorfor, når du har en PS3, Wii og en kraftig pc?

Mange spill kommer BARE til 360 fordi M$ er flink til å betale for seg, og flink til å lage spill. Jeg vil ikke gå glipp av de spillene, ihvertfall når jeg ikke trenger det og har penger til å kjøpe en 360. Dessuten har 360’n akkurat gått ned ca 1000 spenn i pris!

Dagens tilbud er en Xbox 360 Elite til 1995 på Elkjøp, selv kjøpte jeg den til 2300kr.

Jeg må selvfølgelig også nevne Firmware Update 3.0 til PS3, samt PlayStation 3 Slim. Selv tenker jeg ikke på å skaffe meg en Slim, men skal du ha en PS3, vil du med Slim få større harddisk ut av boksen (selvom det å bytte ikke koster deg noe).

Når det gjelder det som er nytt med PS3-updates synes jeg det kunne vært mer, f.eks. crossgame VOICEchat og crossgame invites og genrelt et bedre invite system. Det de kom med som jeg likte var overhaling av friendslist og notification-baren. Dessuten er den nye “Whats new”-menyen flott!

Og heeelt til slutt: Ja! Jeg har Gold!

The Force er den nye anleggsmaskina!

Ja, endelig! Et spill der du virkelig kan bruke The Force! Det er bare det at når man ikke har sett hverken filmer eller lest bøkene skjønner man liksom ikke helt hva det er å whine over!

Det første oppdraget spiller du som han duden som ser heeelt maskin ut, og kveler folk i løse lufta. Darth Vader heter han visst. Som Darth Vader leter du etter en (altså, gå rett fram og knuse alt du ser med et  trykk på en knapp!) Jedi, finner ut at han har dratt og at han er en sønn

Darth Vader tar med seg den unge gutten, og i en ny scene ser ham som voksen, tydeligvis ferdig utlært. Han får oppdrag av robotmannen med hviskestemme, så bærer det ut.

Så er det ut i det samme som du gjorde med robotmannen, gjennom en masse baner med knappemosing, og dra spakene frem og tilbake når du skal løfte folk og kasta dem til helvete (dvs. utfor en kant, inn i en stein eller på noen andre idioter). Det å løfte folk og ting rundt er vel egentlig det morsomste med spillet.

Men (her kommer jeg til grunnen til overskriften) du bruker nesten bare dette når du skal drepe folk. Etterhvert kan du løfte flere på en gang, og det ender med at du for det meste løfter et par og kaster dem bort, eller løfter en og kaster ham inn i de andre. The Force hadde egentlig egnet seg bedre som en spade, eller en heisekran!

Storyen er sikkert HELT genial, bare du har sett filmene eller lest bøkene. Det ble ikke spesielt dypt, og skjønte ikke stort før.. tja, skjønte slutten da iallefall, men den var ganske enkel, og ikke så mye å skjønne.

Spillet føles egentlig litt som en dårlig versjon av inFamous (som jeg enda har friskt i minnet. Se forrige anmeldelse). Her også kan du kjøpe nye skills, comboer osv. Du levler og kan plukke opp bonuspoeng rundt omkrinbg som du kan handle for. Du kan dessuten få tak i spesielle bonuser som kan endre fargen på sverdet ditt (whohoo!) og gi sverdet ekstra spesialiteter

Men bare de som elsker dette spillet (om du gjør det, stakkars deg) ville lære seg alle de dumme comboene! Og de poengene du gir The Force-regen f.eks. (du har ikke uendelig) merker du ikke noe spesielt utslag av. Heller ikke det du gir til mer helse el. Eneste du kan merke litt er å legge inn poengene på f.eks. kraftigere trykk med Kraften når du kaster dem til helvete, eller at du kan løfte flere om gangen.

Så flott, da har man noe å bruke poengene man tjener på da. Joda, delvis. For poengene du kan bruke på comboer, stats (helse osv.) og The Force er separate, og du føler at bare de poengene du bruker på The Force er godt brukte poenger. De andre gir man f*** i.

Grafikken er grei, fysikken  er artig (spesielt når du løfter en dude, tar han frem til deg selv, sjokker han så sender han inn i en mengde “roboter”) men når banene er så utrolig kjedelige og linære så legger det liksom en demper over det hele. Det blir som å få en stor og flott  kake, sannsynligvis også smakfull, men ikke få smake på den.

Angående lyden er det ikke mye å si. Den er helt OK. Episk musikk, tror det er nokså orginal StarWars-musikk, lydeffektene er greie, det høres ut som du veiver med et sverd, og at du “skyter” elektrisitet. Voiceacting er igjen også helt ok. På noen bosser blir du nokså lei av at de sier det samme hele tiden, ellers er det gjevnt over greit med lyden.

Det er ikke like gøy å kaste planteligende robot saker inn i digre sopper (ikke fiender dette, men en del av verdenen) når du for to missions siden gjorde akkurat det samme, i akkurat samme miljø! I hvertfall ikke når du gjorde akkurat det samme på oppdragene imellom også, bare

Spillet er ok, men når man ikke skjønner en dritt av storyen, fiendene er svært lite varierte, evnene dine ikke utvikler seg noe særlig (annet enn at de blir kraftigere) så blir det hele bare en diger smørje.

Historie: 4/10 (sikkert bedre hvis du har sett filmene/lest bøkene el.)
Grafikk: 7/10
Lyd: 7/10
Gameplay: 7/10
Holdbarhet: 5/10

Karakter: 4

Hva slags superhelt vil DU være?

Å være superhelt er noe alle unge gutter har lyst til å være. Eventyr, kule krefter og være kjempekjent, supersterk osv. Et overmenneske.

Hva om du var det? Hva om du plutselig fikk utrolig krefter (som voksen nå altså), og kunne bestemme hvordan du ville bruke dem? Ville du brukt dem til godt eller ondt?

Dette stilles du ovenfor i PS3’s nye gullspill, inFamous. Hele historien starter med at du som et bud skal levere en pakke, som viser seg å være en bombe som går av, og gir deg merkelige elektriske krefter.

De elektriske kreftene er  for det meste kule skytevåpen. Spillet kan regnes som et sandbox skytespill i tredjeperson. Hovedvåpenet er sikt og skyt elektrisitet, men du får etterhvert kulere saker, som f.eks. at du kan kaste granater av elektrisitet, eller skyte elektrisitet-bazooka!

Det er mange slike forskjellige powers, og du låser dem opp med xp du får fra å drepe fiender og gjøre oppdrag. Det som er litt snedig er at det forskjellige skills du kan kjøpe avhengig av om du holder deg på den onde eller den gode siden av et Karma-meter. Under oppdrag, spesielt story-oppdrag, får du “karma moments”der du får valg, der det ene er ondt det andre er snilt. Selv tok jeg for det meste onde valg, siden jeg hadde hørt at de onde kreftene skulle være morsommere å bruke. Historien endrer seg også i forhold til hva du velger, så det frister grådig å spille gjennom som snill.

Fordi historien er utrolig bra. I begynnelsen var jeg ikke helt inni spillet, men etterhvert ble jeg så overbevist da jeg fikk flere kule krefter! Da jeg etterhvert kom inn i historien også, var det nesten umulig å legge det fra seg. Jeg sier nesten, fordi det tar tid å få de virkelig kule kreftene, men det er egentlig greit nok. Det som er irriterende er at kreftene som gjør det lett å komme seg rundt i byen, må du komme uti spillet for å få. I begynnelsen kan du klatre, hoppe og balansere, men etterhvert kan du både fly, skli på toglinjer og kabler, det er DA det blir virkelig moro å spille.

Sideoppdrag er artige og litt variert. Det som er herlig er at du faktisk får noe igen for å gjøre dem, nemlig at små områder av kartet blir frie for fiender. For det er nok av fiender, selv når du helt fredelig bare vandrer oppå hustakene vil du møte på mange stygge folk med masker og rifler! Dette er noe av det som er nokså irriterende. Mye av tiden bruker du ikke på å kose deg med oppdrag, men å kjempe deg vei til oppdragene. Du kan selvfølgelig bare gå rundt store mengder fiender, men det blir mange omveier etterhvert. Inntil du får skjold så vil du dessuten slite med å komme til missions som ligger midt i gata med masse monterte maskingevær + vanlige fiender rundt.

Men den herlige grafikken og animasjonene gjør opp for dette, samt den fantastiske avslutningen, i alle fall for den onde siden. Musikken synes jeg blir borte til vanlig, men gjør bosskamper intense. Lydeffektene er også gode, og når du løper gjennom gatene kan du høre folk skrike og lignende, og du føler byen lever. Jeg kom etterhvert så langt ned på karmastigen at sivile begynte å kaste stein og kalle meg stygge ting, da fikk de igjen!

Alt i alt er dette et fantastisk spill. God historie, flott gameplay, grafikk og lyd, men føler ikke at det er et sekser-spill pga. for meg tok det tid før jeg virkelig ble dratt inn pga man fikk krefter som f.eks. gjorde det lettere å komme seg rundt, så sent i spillet.

Spillet anbefalles likevel på det sterkeste!

Historie: 9/10
Grafikk: 9/10
Lyd: 9/10
Gameplay: 9/10
Holdbarhet: 8/10

Karakter: 5

Beklager dårlig bildekvalitet/videokavlitet. Brukte mobilkamera, kom ikke på at jeg hadde digitalkamera tilgjengelig før jeg var ferdig.

Å bytte harddisk på PS3en høres kanskje vanskelig ut. Du tenker du må skru opp under, at det er stor fare for at noe blir ødelagt, eller at du mister garantien.
Vel, å bytte harddisk på PS3 er

• Enkelt
• Ufarlig
• Sony har ingenting imot det!

Ergo, du kan bare kjøre på, du har ingen unskyldninger for å ikke gjøre dette!
Read more